Reisebrev fra Florø

Gleden over å få komme «heim» til Florø har alltid vært stor. Da var det ekstra stas å få følge av klubbleder i SAFE klubben Teekay Petrojarl, Kjetil Brandvik og  klubbleder i SAFE klubben Transocean Steinar Nesse, i førjulsstria. Etter en liten utsjekk forstod vi at Florø ikke var stedet som var mest besøkt av SAFE. Det tok oss ikke lang tid å se potensialet for fremtiden.

Vel fremme i Florø ble vi tatt godt imot av flyplassjefen og sjefen på Heliporten, som ga oss tilgang på alle fasilitetene vi måtte ønske. Været viste seg raskt å gi utreisende en lang dag på flyplassen, både mandag og tirsdag. Det ga anledning til mange lange og gode samtaler. Spørsmålene var mange og forskjellige både når det gjaldt tariff, pensjon og viktigheten av å være godt ivaretatt av en fagforening.

Etter hvert ble stadig flere værfaste og vi ringte hotellet og hørte om vi kunne flytte standen og folk dit. Hotelldirektøren Tone Ørnen, var som de andre mer enn grei med en gammel venn og vi fikk sitte akkurat der vi ville. Med plassering midt i resepsjonen på Victoria ble SAFE det naturlige stedet hvor folk samlet seg. Stress og usikkerhet rundt utreise ble fort erstattet med gode samtaler, viktigheten av samholdet mellom nordsjøarbeiderne og hvordan vi best kunne ivareta hverandre. Nye spørsmål ble diskutert og viktigheten av en sterk og trygg fagforening ble ikke mindre sentral.

Etter et forslag fra Steinar Nesse om å samle noen til middag, så endte vi spontant med å invitere «alle» nordsjøarbeiderne som var på hotellet på en julemiddag. Hotellet hev seg rundt sammen med oss og det ble ordnet på noen timer. Gleden var stor og smilene mange når vi på onsdagskvelden var samlet nærmere 60 nordsjøarbeidere. Her var en rekke kollegaer fra operatør, leverandør, kontraktør og oljebasen samlet. Alle var enige om at vi må ta vare på hverandre, være medmennesker og støtte hverandre uansett hvor vi jobber. Det var en samling som vi håper andre også kan ha rundt omkring i landet, uavhengig av forbund og tilhørighet. Sjelden har vi vel vært stoltere av å kunne representere SAFE. Gledelig var det også å kunne gjengi, til de som ikke visste at Idar Martin Herland hadde vunnet frem i saken sin, hvor viktig det er at vi som fagforeninger kan ytre oss for et rettferdig arbeidsliv.