Høyere jobbtilfredshet og produktivitet
Funnene i kunnskapsoppsummeringen viser at hvor ofte man har hjemmekontor og om det er frivillig eller ikke har betydning. I tillegg opplever ansatte med mer komplekse arbeidsoppgaver høyere jobbtilfredshet og produktivitet på hjemmekontoret, men også dårligere balanse mellom jobb og fritid.
− Man kan tenke seg at fleksibiliteten som hjemmekontoret gir, fører til høyere tilfredshet for de ansatte, påpeker forsker Lise Fløvik, som leder enhet for kunnskapsoppsummeringer ved STAMI.
Når det gjelder rapportering av økt produktivitet, viser flere av studiene at det primært gjelder der arbeidstakeren har komplekse oppgaver eller oppgaver som krever lite samarbeid med kolleger. Forskerne fant ikke den samme effekten med mer rutinepregede oppgaver eller oppgaver som krever en større grad av samarbeid.
Forsker Jan Olav Christensen mener det er viktig med et blikk på hva som sammenlignes når det er snakk om økt selvopplevd produktivitet.
− En person som jobber i et stort kontorfellesskap med mange forstyrrelser, vil nok være mer produktiv på hjemmekontor sammenlignet med en som til vanlig sitter på eget kontor, påpeker han.
Man kan tenke seg at fleksibiliteten som hjemmekontoret gir, fører til høyere tilfredshet for de ansatte.
Dårligere balanse mellom arbeid og fritid
En overvekt av analysene i oppsummeringen viste en dårligere balanse mellom arbeid og fritid for de som arbeidet hjemmefra.
− Dette er interessant sett opp mot funnet om økt produktivitet, mener Christensen.
− Tidligere studier har rapportert at forstyrret balanse mellom arbeid og fritid er forbundet med både fysiske og psykiske helseplager og tanker om å bytte jobb. Det er en krevende øvelse å unngå at for mye av noe positivt, som økt produktivitet, slår over i noe negativt, som utvisking av skillet mellom jobb og fritid, sier Christensen.
Det store spørsmålet, som sikkert mange arbeidsgivere stiller seg i disse dager, er hvor mye hjemmekontor som vil ha en gunstig effekt.
− Vi kan ikke konkludere sikkert når det gjelder hvor stor dosen av hjemmekontor bør være, men noen av undersøkelsene i oppsummeringen peker i retning at muligheten til å jobbe noe hjemmefra er mer gunstig enn å jobbe hjemmefra mesteparten av uken, sier forskeren.
Jobbtilhørighet
Et annet spørsmål, som noen av studiene i oppsummeringen tok for seg, var om hjemmekontor påvirker tilhørigheten ansatte føler til jobben sin. Noen studier i kunnskapsoppsummeringen fant at arbeid hjemmefra førte til en økt opplevelse av mangel på informasjon, ressurser, utviklingsmuligheter og det profesjonelle nettverket man har på arbeidsplassen.
− Det ble ikke funnet studier som undersøkte sammenhengen med arbeid hjemmefra og opplevelsen av å føle seg sosial isolert fra kolleger, men det kan tenkes at opplevelsen av økt avstand fra samarbeid og samvær med kollegaer, eller muligheten til faglig utvikling kan påvirke i hvilken grad ansatte opplever tilhørighet til arbeidsplassen over tid, sier Lise Fløvik.
Valgfrihet spiller inn
Flere av studiene i oppsummeringen peker på at varighet og omfang, samt om hjemmekontoret er frivillig eller ikke, kan påvirke hvilken effekt det har på arbeidstakeren.
Valgfrihet er forbundet med positive effekter av arbeid hjemmefra for ansattes jobbtilfredshet. Derfor kan vi tenke oss at en slik effekt ikke blir like tydelig under det siste året, der hjemmekontor for mange har vært et krav og ikke en mulighet, påpeker Fløvik.
Magert kunnskapsgrunnlag
I arbeidet med oppsummeringen om hjemmekontor oppdaget forskerne at det finnes ganske få studier og at de fleste av disse er tverrsnittstudier med en begrenset kvalitet. Svært få studier tar utgangspunkt i nordiske forhold, og få følger utvikling over tid.
− Vi sitter dermed igjen med et kunnskapsgrunnlag som gjør det utfordrende å si noe sikkert om hvordan arbeid hjemmefra kan påvirke arbeidsmiljø og helse, sier Fløvik.
Hun understreker at oppsummeringen like fullt gir en god oversikt over hva vi vet, og ikke minst hva vi ikke vet, og at oppsummeringen peker på forhold som det vil være viktig for norske bedrifter å ha kunnskap om i tiden fremover.
Vårt råd til norsk arbeidsliv på vei inn i post-korona-perioden blir da at de tar hensyn til alle usikkerhetsmomentene når de nå rigger for en ny arbeidshverdag.
Viktige faktorer mangler
En utfordring som forskerne trekker frem, er at det finnes svært lite forskning på arbeidsmiljøfaktorer som vi vet er viktige for helse, velvære og produktivitet. Eksempel på slike faktorer balansen mellom krav og kontroll over eget arbeid og uklare arbeidsforhold og forventinger.
− Mer kunnskap om betingelser for vellykket gjennomføring av hjemmekontor er helt nødvendig for å kunne organisere og gjennomføre ordningen på en måte som er bærekraftig og konstruktiv for hver enkelt bedrift og samfunnet som helhet, understreker Lise Fløvik.
Et tveegget sverd
Pål Molander mener mye kan tyde på at hjemmekontor er som et tveegget sverd. På den ene siden kan det bidra til noe positivt, også knyttet til arbeidsmiljø, men hvis omfanget blir for stort eller om valgfriheten blir begrenset kan det fort bli en belastning. Det vil ifølge STAMI-direktøren i tilfelle være negativt for norsk arbeidsliv.
− Godt arbeidsmiljø, som også fremmer virksomhetenes resultater og tjenester, har lenge vært et norsk konkurransefortrinn. Dette gjør vi lurt i å opprettholde og videreutvikle. Nå står vi ved en viktig korsvei. Valgene knyttet til hjemmekontor som fremover blir tatt på hver enkelt arbeidsplass, vil avgjøre om vi vil lykkes med dette. Det handler ikke om enten eller, men om å finne en formel som passer best på hver enkelt arbeidsplass, konkluderer Molander.
