Deepwater Horizon: Endelig helseoppfølging for dem på fartøyene over utslippsstedet

Av Halvor Erikstein, organisasjonssekretær og sertifisert yrkeshygieniker i SAFE

At statsråden nå har beordret en full gjennomgang av norsk innsats, er nødvendig og på høy tid. Det er 16 år siden katastrofen. En slik gjennomgang kan ikke begrenses til å kartlegge hvilke fartøy som var til stede. Den må også avklare hvilke arbeidstakere som kan ha vært eksponert, hvilke stoffer og eksponeringsforhold som kan ha vært aktuelle, hvilke arbeidsmiljødata som finnes, og hvordan de som senere fikk helseplager, er blitt fulgt opp.

Arbeidsmiljøet må stå sentralt. De ansvarlige må sikre at eksponering for olje, hydrokarboner, avgassing, aerosoler, dispergeringsmidler, varme og langvarig arbeid vurderes samlet. Når dokumentasjonen fra en katastrofesituasjon er mangelfull, kan ikke dette brukes mot den enkelte arbeidstaker. Tvert imot må usikkerheten føre til en grundigere og uavhengig vurdering.

Les NRKs siste oppslag om den varslede gjennomgangen.

Et alvorlig varsel fra Mexicogulfen

For SAFE ble Deepwater Horizon-katastrofen raskt konkret. Vårt medlem Erik Arntzen ringte meg mens han var om bord på Scandi Neptune, som lå over utslippsområdet. Han beskrev olje som dekket havoverflaten, vindstille vær og temperaturer opp mot 30 grader.

Dette var ikke en ordinær arbeidssituasjon med etablerte og kontrollerte rammer, men en langvarig oljevernaksjon nær en ukontrollert utblåsning. Under slike forhold er det grunn til å være særlig oppmerksom på fordampning fra oljen, aerosoler, hudkontakt, varigheten av eksponeringen var 24/7 av kombinasjon av kjemikalier som ville ha cocktaileffekt. 

Etter at Erik kom hjem, besøkte jeg ham. Hans beskrivelse av arbeidsforholdene ga et tydelig inntrykk av at eksponeringen hadde vært ekstrem. I NRKs reportasje beskrev han selv opplevelsen slik: «Det var som å sove i en oljetank.»

Les NRKs reportasje: «Da sjøen ble mørk – det var som å sove i en oljetank».

Filtrerende åndedrettsvern er ikke egnet når luftfuktigheten er over 90 prosent relativ fuktighet (RH). I det varme og fuktige klimaet i Mexicogulfen kan slikt vern derfor ikke uten videre regnes som en fungerende barriere mot gasser, oljedamp og aerosoler.

Dette reiser også et sentralt HMS-spørsmål om ventilasjonen om bord. Vanlige ventilasjonsanlegg på fartøy er ikke konstruert for å rense tilluften i et miljø med høye konsentrasjoner av hydrokarboner, oljedamp og aerosoler. Dersom et fartøy skal ligge inne i et slikt område, kreves helt spesiell og dokumentert renseteknologi. Det er ikke dokumentert at slik teknologi var tilgjengelig eller fungerte om bord under aksjonen. Når luftinntaket trekker inn forurenset luft, kan også arbeidsmiljøet inne i fartøyet bli påvirket.

Kjemikalieksponering i en oljevernaksjon

23. mai 2011 deltok Erik Arntzen og jeg på en workshop arrangert av Oljeindustriens Landsforening (OLF): «Kjemikalieksponering i en oljevernaksjon». Der ble det reist spørsmål som ofte kommer i skyggen når en storulykke skal håndteres: Hva med dem som overlevde? Hva med dem som arbeidet på fartøyene rundt utslippsstedet? Hvordan skal kortvarige, høye eksponeringer og kombinasjoner av flere kjemikalier vurderes? Og hvordan skal mennesker følges opp når det mangler systematiske målinger?

Dette var spørsmål som var direkte relevante for erfaringene fra Deepwater Horizon, og som fortsatt er sentrale i arbeidet med oljevernberedskap.

Se presentasjonen fra OLF-workshopen i 2011.

Saken ble fulgt opp over mange år

I SAFE-artikkelen «Alle teller eller ingen teller!», publisert 20. september 2023, dokumenteres Eriks sak, arbeidsforholdene på Scandi Neptune og SAFEs oppfølging av spørsmålet om mulig arbeidsrelatert sykdom.

Oppfølgingen stoppet ikke ved workshopen. Jeg har holdt kontakt med Erik Arntzen og fulgt saken faglig gjennom årene. Senere deltok jeg som sakkyndig ledsager ved hans yrkesmedisinske utredning.

Slike saker viser hvor vanskelig det er å få en reell vurdering av mulig arbeidsrelatert sykdom når eksponeringen har skjedd i en ekstraordinær situasjon og dokumentasjonen er mangelfull. Det er særlig alvorlig dersom fravær av måledata i ettertid tolkes som fravær av eksponering.

Det er ikke et forsvarlig utgangspunkt. Ved store ulykker må mangelfull dokumentasjon føre til større varsomhet, bedre kartlegging og reell oppfølging av dem som kan ha vært utsatt, ikke til at risikoen avfeies.

Dispergeringsmidler kan forsterke problemstillingen

Deepwater Horizon handlet ikke bare om eksponering for olje og hydrokarboner fra brønnstrømmen. Under aksjonen ble det også brukt store mengder dispergeringsmidler for å bryte opp oljen.

I høringssvaret jeg utarbeidet for SAFE om endringer i dispergeringsforskriften, advarte jeg mot å behandle dette som et rent miljø- og beredskapsspørsmål. Personell kan samtidig eksponeres for hydrokarboner, oljedråper og dispergeringsmidler, blant annet gjennom innånding av aerosoler og hudkontakt.

Dispergeringsmidler kan ha egenskaper som påvirker hvordan andre kjemikalier fordeles og tas opp. Den samlede helserisikoen må derfor vurderes før midlene tas i bruk og følges opp under aksjonen. Derfor sendte SAFE inn et høringssvar utformet som en presentasjon som faglig underlag. Ingen skal måtte delta i en oljevernaksjon uten at den kjemiske arbeidsmiljørisikoen er kartlagt og håndtert. 

Les SAFEs høringssvar om dispergeringsforskriften.

Arbeidsmiljøet må inn i beredskapen

På Beredskapsforum 2024, arrangert hos Miljødirektoratet i samarbeid med Kystverket, NOFO og Offshore Norge, holdt jeg innlegget «Dispergering og helse – HMS under aksjonen». Bakgrunnen var erfaringene fra Deepwater Horizon og Erik Arntzens opplevelser på Scandi Neptune.

Hovedpoenget var at oljevernberedskapen fortsatt i for stor grad er organisert rundt tekniske løsninger, miljøeffekter og håndtering av oljen. Arbeidsmiljøet for dem som skal utføre jobben, risikerer å bli en blind flekk.

En oljevernaksjon er ikke fullt forsvarlig dersom man bare vurderer hvordan oljen kan samles opp eller spres. Man må også vurdere hva personellet puster inn, hva de får på hud og klær, hvor lenge de arbeider i området, hvilke vernebarrierer som faktisk virker, og hvordan helseoppfølgingen skal gjennomføres.

Se presentasjonen fra Beredskapsforum 2024.

Nå må gjennomgangen føre til konkrete tiltak

Den varslede gjennomgangen av norsk innsats etter Deepwater Horizon må resultere i mer enn en historisk redegjørelse. Det trengs konkrete tiltak:

• En samlet oversikt over norske fartøy og arbeidstakere som deltok i aksjonen.
• Sikring og gjennomgang av logger, arbeidsplaner, måledata og annen dokumentasjon om mulig kjemisk eksponering.
• En uavhengig faglig vurdering av samlet eksponering for olje, hydrokarboner, aerosoler og dispergeringsmidler.
• En ordning for medisinsk og yrkesmedisinsk oppfølging av arbeidstakere som kan ha blitt eksponert.
• Rutiner som sikrer at kjemisk arbeidsmiljørisiko blir en integrert del av planleggingen og ledelsen av framtidige oljevernaksjoner.

Deepwater Horizon var en katastrofe for miljøet og for de elleve som mistet livet. Men den kan også ha fått alvorlige konsekvenser for arbeidstakere som deltok i aksjonen. Det er på tide at denne siden av katastrofen blir tatt på alvor.

En oljevernaksjon skal beskytte havet og kysten. Den må samtidig beskytte menneskene som settes til å utføre arbeidet.

Innlegget Deepwater Horizon: Endelig helseoppfølging for dem på fartøyene over utslippsstedet dukket først opp på SAFE.