Hva betyr maktforholdet mellom mobber og offer på arbeidsplassen?

En ny studie fra STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) har sett nærmere på oppfattet maktbalanse mellom mobber og mobbeoffer på arbeidsplassen.

Hva har denne maktbalansen å si for hvorvidt den som mobbes føler seg som et offer og i hvilken grad påvirker opplevelse av maktbalanse ønsker om å slutte i jobben for den som er utsatt for mobbehandlinger?

Undersøker maktforholdene

Til nå har spørsmålet om maktforhold i stor grad har blitt ignorert i forskning på mobbing.

− Målet med denne studien var derfor å undersøke hvordan maktrelasjoner påvirker oppfatningen av mobbing på arbeidsplassen og konsekvenser av mobbingen, forklarer Morten Birkeland Nielsen, psykologiprofessor og forsker ved STAMI.

Artikkelen tar utgangspunkt i to hypoteser:

1. Ansatte som selv beskriver seg som mobbeofre, opplever større maktubalanse mellom seg selv og mobberen sammenlignet med ansatte som ikke beskriver seg selv som ofre
2. Sammenhengen mellom eksponering for mobbehandlinger og planer om å slutte i jobben er sterkere når det er maktbalanse mellom mobber og den som utsettes, enn når det er maktubalanse.

Hypotesene ble testet i et utvalg ansatte fra barnevernet i Oslo kommune som hadde vært utsatt for minst ett tilfelle av mobbing fra en kollega på arbeidsplassen.

Les også: Slik kan arbeidsplassen forhindre mobbing

Overraskende funn

Studien viste at ansatte som var utsatt for mobbehandlinger fra andre på arbeidsplassen og som beskrev seg selv som ofre, rapporterte om en større maktubalanse med mobberen enn de som ikke betegnet seg om ofre. Resultatene støttet dermed den første studiehypotesen.

Men så fant forskerne noe overraskende. I motsetning til det som var forventet, ble det påvist at det var en sterkere sammenheng mellom eksponering for mobbehandlinger og planer om å slutte i jobben blant ofre som opplevde en maktbalanse med mobber, enn blant ofre som opplevde en maktubalanse.

Det vil si at ofre for mobbehandlinger som mente at de kunne forsvare seg mot mobberen, reagerte sterkere på opplevelsen enn de som opplevde vanskeligheter med å forsvare seg.

For ofre i en opplevd maktubalanse var både lav og høy eksponering for mobbeatferd assosiert med høye nivåer av planer om å forlate jobben. I denne gruppen var altså høyere nivåer av mobbing ikke forbundet med økning i planer om å avslutte arbeidsforholdet.

Beskyttende effekt

− Funnene viser at det å være i maktbalanse med mobberen kun har en beskyttende effekt på planer om å slutte i jobben når det er snakk om relativt liten eksponering for mobbehandlinger, sier Birkeland Nielsen.

Ifølge forskeren viser funnene at eksponering for hyppig mobbing på arbeidsplassen ser ut til å være skadelig for alle, uavhengig av om offeret oppfatter seg selv som i et balansert maktforhold til mobberen eller ikke, sier forskeren.

− Det strider mot klassisk stressteori da denne sier at det å ha tilgjengelig ressurser til å håndtere jobbstressorer, slik som mobbing, skal redusere sannsynligheten for negative effekter, legger han til.

Vurdering av maktrelasjoner viktig

Å oppleve et balansert maktforhold til mobberen ser med andre ord ut til kun å være fordelaktig når det er snakk om sjeldnere og mindre alvorlige mobbehandlinger. Studien viser dermed viktigheten av å vurdere maktrelasjoner når man undersøker mer lavintensive former for dårlig atferd, som for eksempel uhøflighet, på arbeidsplassen.

− Funnene våre indikerer at mobbing på arbeidsplassen representerer en svært krevende og skadelig stressfaktor på arbeidsplassen uavhengig av hvilken maktrelasjon som finnes mellom mobber og offer, sier Birkeland Nielsen.

Videre understreker han at et viktig tiltak for organisasjonsledere bør være å igangsette tiltak rettet mot å forebygge mobbing av alle ansatte, ikke bare der det er ubalanse i maktrelasjonen deres.