Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer er utbredt blant personer i yrkesaktiv alder. Og det koster.
− Oslo Economics har estimert den årlige samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til arbeidsrelatert sykdom, skade, sykefravær og uførhet til om lag 75 milliarder kroner, forteller STAMI-forsker Eirik Degerud, som sammen med kollega Hans Magne Gravseth står bak den nye rapporten.
Formålet med rapporten er å gi en oppdatert beskrivelse av forekomsten av arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer blant norske sysselsatte. Rapporten presenterer resultater fra tilleggsundersøkelsen til den landsomfattende arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som ble gjennomført i 2020. Nytt i årets rapport er at STAMI også har sett nærmere på utviklingen i arbeidsskader i perioden 2007 til 2020, basert på tall fra tilleggsundersøkelsene gjennomført i 2007 og 2013.
120 000 arbeidsskader
Rapporten sier at det i 2020 var om lag 120 000 arbeidsskader blant sysselsatte på norske arbeidsplasser. Det tilsvarer en forekomst av arbeidsskader blant sysselsatte på 3,3 prosent. I 2007 og 2013 var denne andelen henholdsvis 3,2 og 3,1 prosent. Skadeforekomsten var litt høyere blant menn enn blant kvinner og noe høyere i yngre enn i eldre aldersgrupper. For årene 2007, 2013 og 2020 var andelen sysselsatte med arbeidsskader henholdsvis 3,8, 3,4 og 3,7 prosent blant menn og 2,4, 2,6 og 2,8 prosent blant kvinner.
Flest skader i bygge- og anleggsvirksomhet
I 2020 var det 13 næringer og 21 yrkesgrupper som hadde en høyere forekomst av arbeidsskader enn gjennomsnittet. Høy risiko for arbeidsskade ser vi innenfor næringene bygge- og anleggsvirksomhet, industrien (ikke næringsmidler) samt godstransport/post/lagring.
Typiske yrker innen disse næringene er elektriker, tømrer, byggearbeider, anleggsarbeider, metallarbeider, operatører innenfor industri, lager-/transportmedarbeidere, mekanikere og sjåføryrker.
Også i næringene hjemmetjeneste og sykehjem/pleie- og omsorgsinstitusjoner (i yrkene sykepleier, vernepleier/sosialarbeider og pleie-/ omsorgsarbeider) og i næringen overnatting/servering (i yrkene servitør og kokk/kjøkkenassistent) samt i næringen jord-/skogbruk/fiske/akvakultur er det en høyere skaderisiko.
Arbeidsskader kan få alvorlige konsekvenser for helse og arbeidsdeltakelse, og derfor er behovet for forebygging stort
Ser vi på endringer over tid, var andelen sysselsatte med arbeidsskader lavere i 2020 enn i undersøkelsen fra 2013 innen de sammenslåtte næringsgruppene jord-/skogbruk/fiske, industri og overnatting/servering og høyere innen transport/lagring, helse-/sosialtjenester, undervisning og bygge-/anleggsvirksomhet. Innen næringen transport/lagring har det vært en markant økning fra 3,2 prosent i 2007 og 2,4 prosent i 2013 til 5,6 prosent i 2020.
− I de siste årene har denne næringen opplevd endringer som kan ha betydning for økningen i arbeidsskader. På den ene siden har hjemlevering av mat gjennom leveringstjenester vokst siden 2013, med økt bruk av sykler og elektriske sparkesykler som framkomstmiddel. Videre har det blitt vanligere med hjemlevering av varer fra matbutikker og hjemlevering av varer bestilt over internett, og spesielt i forbindelse med koronapandemien. Det har ført til et behov for flere nye ansatte, forklarer Degerud.
Økt vold i kvinnedominerte næringer
De mest vanlige skadetypene totalt sett var fallskader, akutte fysiske overbelastninger/forstuinger, kontakt med skarp/spiss gjenstand, det å bli truffet av en gjenstand, og voldshandlinger. De tre første utgjør majoriteten av skadene innen mange næringer. Voldshandlinger har en høyere forekomst blant kvinner og utgjør halvparten av alle arbeidsskader innen undervisning og en tredel av skadene innen helse- og sosialtjenester.
Degerud setter dette i sammenheng med økningen av arbeidsskader for kvinner generelt.
− Innen næringen helse-/sosialtjenester har forekomsten av skader variert fra 3,3 prosent i 2007 til 3,5 prosent i 2013 og 4,5 prosent i 2020. Dette er en næring med høy kvinneandel, og om lag 23 prosent av alle sysselsatt kvinner jobber i denne næringen, påpeker Degerud.
Han trekker også frem undervisning som en kvinnedominert næringsgruppe med et noe økt skadeomfang. Utviklingen innen undervisning var stabil på 2,4 prosent fra 2007 til 2013, men har økt til 3,4 prosent i 2020.
− Tallene fra tilleggsundersøkelsen understøtter at ansatte innen helse- og omsorgssektoren og undervisning har en økt risiko for å bli utsatt for vold på jobben. Dette er en utvikling vi bør følge godt med på, understreker forskeren.
Bidrar til god forebygging
Rapporten vil bidra til å øke kunnskapen om arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer.
− Arbeidsskader kan få alvorlige konsekvenser for helse og arbeidsdeltakelse, og derfor er behovet for forebygging stort. Økt kunnskap og bevissthet om skadeomfang og skadetyper og om arbeidsmiljøets betydning for arbeidsskaderisiko vil kunne bidra til målrettede forebyggende tiltak, sier Degerud.