IA-avtalen økte arbeidsdeltakelsen

Sykefravær og tap av lønnet arbeid er negativt både for den enkelte, arbeidslivet og samfunnet som helhet. Fra den første IA-avtalen ble inngått i 2001, har redusert sykefravær vært et av hovedmålene.

Flere tidligere studier har undersøkt hvordan IA-avtalen har påvirket det norske sykefraværet. Resultatene har variert fra at den har hatt liten effekt, til at den har hatt en positiv effekt på hvor mange som er sykmeldt og hvor lenge de er det.

Ikke bare sykefravær

– Slike funn kan gi inntrykk av at IA-avtalen «ikke har truffet helt». Da er det viktig å huske at IA-avtalen også har et annet mål: Å gjøre arbeidslivet mer inkluderende, sier Rachel Hasting, som er stipendiat ved STAMI og førsteforfatter av den nye studien.

Hasting peker på at hovedmålet med IA-avtalen er et arbeidsliv med plass til flere. Derfor kan det være nødvendig å se på mer enn bare sykefravær når avtalen skal evalueres.

– Et inkluderende arbeidsliv omfatter også personer med helseutfordringer. Dette er en gruppe som naturlig vil være oftere sykmeldt enn gjennomsnittet, noe som vil påvirke sykefraværstallene. Totalt sett kan effekten likevel bli at arbeidsdeltakelsen øker, sier hun.

Færre på arbeidsledighetstrygd

Forskerne fant at både menn og kvinner i IA-bedrifter hadde høyere sannsynlighet for å bli værende i arbeid det første året etter et legemeldt sykefravær på mer enn 16 dager. Funnet gjaldt for sykefravær uavhengig av årsak, og for sykefravær med muskel- og skjelettdiagnoser.

– Samtidig så vi at ansatte i IA-bedrifter hadde høyere sannsynlighet for gjentatt helt eller delvis sykefravær, sier Hasting.

På den annen side var det færre i denne gruppen som mottok arbeidsledighetstrygd, uføretrygd eller omskolerte seg.

– Dette kan tyde på en underliggende mekanisme der den lille økningen i sykefravær blant arbeidstakere i IA-bedrifter, til en viss grad virket beskyttende mot perioder med arbeidsledighet og mangel på inntekt, påpeker STAMI-forskeren.

Psykiske plager skilte seg ut

Blant dem som kom tilbake fra et sykefravær på grunn av psykiske plager eller sykdom, fant forskerne en uventet kjønnsforskjell. For kvinner ga ansettelse i en IA-bedrift høyere sannsynlighet for å fortsette i lønnet arbeid etter slikt sykefravær. For menn, derimot, ga det lavere sannsynlighet.

– Vi vet ikke helt hvorfor det er slik. De øvrige resultatene antyder at IA-bedrifter lyktes bedre i å holde folk i arbeid, enn andre bedrifter gjorde. En mulig forklaring kan være at mennene med psykiske plager i IA-bedrifter reelt sett var er sykere på sykmeldingstidspunktet enn mennene i den andre gruppen, men klarte å jobbe på grunn av tilrettelegging, sier Hasting.

Hun peker dessuten på at IA-bedriftene der det jobbet flest menn, i hovedsak drev med produksjon eller bygg og anlegg, mens kvinnelige IA-ansatte i hovedsak jobbet innenfor helse og sosial.

– Dette kan også være med på å forklare noen av forskjellene, og er problemstillinger vi ønsker å se mer på i nye studier, sier hun.

Fremtidige studier

Forskerne vet foreløpig lite om hvilke konkrete tiltak de ulike virksomhetene i studien har iverksatt.

– Hadde vi hatt mer informasjon om dette, kan det hende vi hadde sett enda større forskjeller mellom dem som jobbet aktivt med IA-tiltak, og dem som ikke gjorde det, sier hun.

Etter at den siste IA-avtalen ble inngått i 2019, har alle norske bedrifter fått tilgang til IA-tiltakene.

– I kommende studier vil vi derfor undersøke nærmere hvilke tiltak som er iverksatt i ulike bransjer, og se på effektene av disse, avslutter Hasting.