Norsk avfallssorterings- og gjenvinningsindustri har viktige oppgaver i samfunnet ved å samle inn, sortere og gjenvinne avfall til energiproduksjon og nye materialer.
Ansatte i denne bransjen eksponeres for et høyt antall luftbårne muggsoppartikler i forskjellige størrelse og form, som kan stamme fra diverse sopparter. Slik eksponering kan føre til luftveisproblemer som vanligvis starter med aktivering av to viktige immunreseptorer: TLR2 og TLR4.
Immunreseptorer er proteiner som vanligvis sitter i cellemembranen og som kan binde stoffer som forårsaker en respons i immunsystemet. Toll-lignende reseptorer (TLR) inngår i en større gruppe av mønstergjenkjenningsreseptorer. TLR finnes i og på flere ulike celler, hovedsakelig celler i det medfødte immunforsvaret, slik som makrofager og dendrittiske celler.
TLR brukes av disse cellene til å gjenkjenne molekylære strukturer eller mønstre som er forbundet med smittestoffer, skade eller fare. Mikroorganismer som bakterier og sopp har mønstre som gjenkjennes av blant annet TLR2 og TLR4. Når sopp eller bakterier bindes til reseptorene, reagerer cellene med å lage nye proteiner som er involvert i immunresponsen, og er derfor viktige i immunforsvaret mot mikroorganismer, inkludert soppeksponering.
Nå har forskere fra STAMI undersøkt hvordan antall soppsporer og artssammensetting i støv fra gjenvinningsanlegg for avfall påvirker aktivering av TLR2 og TLR4. Det er første gang denne sammenhengen er beskrevet for støv fra avfallssortering og gjenvinningsanlegg.
I samarbeid med UiO har forskerne sekvensert sopparter som finnes i luftprøver fra tre norske gjenvinningsanlegg som sorterer og gjenvinner papp, plast, gipsplater, møbler, gamle vinduer og hageavfall.
− En rekke oppgaver ved avfallsbehandling gjør at de ansatte utsettes for luftbårne partikler fra mikroorganismer, inkludert muggsopp. Mengden luftbårne muggsoppartikler måler vi gjennom å kvantifisere soppsporer, sopp-DNA eller kolonidannede enheter ved dyrking, forklarer Anani K. Afanou, forsker på STAMI.
− Deretter kan vi gi råd om tiltak basert på antall soppsporer per kubikkmeter luft, legger han til.
I denne studien viste det seg at middelverdien av antall muggsoppsporer per kubikkmeter var fire ganger høyere enn veiledende grenseverdi for soppsporer (100 000 sporer per m3) i arbeidsmiljø.
Afanou forteller videre at mykobiomet – eller artssammensettingen – er et annet viktig parameter knyttet til eksponering. Mykobiomet beskriver sammensetting av forskjellige sopparter som finnes i arbeidsmiljøet og som er kilden til de luftbårne soppartiklene.
Samlet sett, var sopparter tilhørende Ascomycota mest tallrike (55 %), etterfulgt av Basidiomycota (33 %) og Mucormycota (3 %). Støvet inneholdt også sopparter som Aspergillus fumigatus, A. flavus, Rhizopus microsporus og Candida glaebosa. Alle disse artene sorterer under risikogruppe 2. I tillegg fant forskerne allergifremkallende arter som Penicillium, Cladosporium og Wallemia.
Når celler i lungene kommer i kontakt med soppartikler eller bakterier, blir TLR2 og/eller TLR4 aktivert, og cellene skiller ut signalstoffer kjent som kjemokiner og cytokiner.
Disse signalstoffene setter i gang en betennelsesreaksjon i lungene. Slike reaksjoner er viktige for å eliminere soppartikler og bakterier, men bør ikke vare lenge eller pågå hele tiden.
− Hvis arbeidere eksponeres daglig for sopp-partikler kombinert med en langvarig betennelsesreaksjon, har de økt risiko for utvikling av allergi og astma eller unormal reduksjon i lungekapasitet, forklarer STAMI-forsker Anne Straumfors, som også har bidratt i studien.
I studien brukte forskeren spesielle cellemodeller for å teste om støvet fra arbeidsplassluften aktiverte TLR2 eller TLR4. De fant en høy aktivering av begge reseptorene. Mens økende soppsporenivå bidro til en økende TLR2- og/eller TLR4-aktivering, fant de motsatt respons med økende artsmangfold.
Altså ble immunreseptorene mindre aktivert når det var flere typer soppsporer i støvet.
Denne observasjonen støtter ifølge forskerne allerede eksisterende hypoteser om en negativ assosiasjon mellom høy mikrobiell diversitet og immunresponser.
− Kunnskap om hvordan soppsporer og soppartssammensetting påvirker aktiveringen bidrar til en bedre forståelse av eventuell sykdomsrisiko. Denne kunnskapen kan bidra til å øke forståelsen av underliggende mekanismer bak helseeffekter som følge av soppartikkeleksponering, oppsummerer Straumfors.
Innlegget Sopp-partikler kan påvirke helsa til ansatte i avfallsbransjen dukket først opp på STAMI.